søndag 9. mai 2010

Stumfilm og kjærlighetsjakt


Norsk er et fag som ikke bare handler om vel... norsk. For det var jammen et kapittel om film i læreboka...En aldri så liten velsignelse for elever som kanskje begynte å bli litt trøtte av litterær analyse og språklige sprell.Imidlertid er det en takknemlig oppgave å holde på med dette emnet. Særlig når man kan bruke to timer på å se film!
Ved forberedelse til dette stoffet oppdaget jeg filmhistorien. Spesielt interessant er nok kanskje stumfilmperioden i Norge, som foregikk i 1920-årene og denne perioden var utpreget bonderomantisk. Så skjedde i 1920: Et filmteam fra Kristiania dro ut på landet. De splittet seg i to team, hvor det ene dro til Telemark og det andre til Gudbrandsdalen. Det resulterte i filmene "Kaksen på Øverland" og "Fante-Anne" og de skulle vise seg å gjøre stor suksess hos publikum. Fra 1920 til 1931 ble det laget 28 spillefilmer og bare 5 foregikk i urbant miljø. (Den første lydfilmen kom i 1931,noe som tilsier at det fra dette år var slutt på "den stumme filmen").
Det begynte altså med "Fante-Anne" og fortsatte med "stum" nasjonalromantikk, bonderomantikk og folkekomedie. Filmene var enkle, slagferdige bondemelodramaer i norsk natur, gjerne inneholdende to unge forelskede fra ulik stand som må overvinne visse hindringer før de får hverandre i en happy ending.
Disse stumfilmene fungerte som virkelighetsflukt i et turbulent tiår. Så kom en film som brøt med denne rekken, nemlig "Pan"(1922)(filmatis. av Hamsuns bok) og
"Troll-elgen" (1927), basert på Mikkjel Fønhus sin bok. Filmen om Troll-elgen var inspirert av tysk ekspresjonisme og filmbildene ble brukt til å karakterisere sinnsstemninger og følelser.Filmatiseringen av "Pan" skilte seg ut fordi den var et kjærlighets-og psykologisk drama.
Jeg har fleipet med elevene med at vi kanskje burde prøve å lage en moderne stumfilm med litt bondemelodrama ala Jakten på kjærligheten. Jeg har funnet fram passende musikk, må vite. Too far gone, trøndersk bygdaband, har en sang som heter "Kan æ få lov??" Den skulle i alle fall ha de rette erotiske undertoner, som seg hør og bør et bondsk "melodrama"...

2 kommentarer:

  1. Herlig, alltid morsomt å lese dine innlegg.

    SvarSlett
  2. Tidligere, det vil si for 10-15 år sida, stod ikke film høyt i kurs blant mange norsklærere, tror jeg. Film ble ofte oppfattet som en lettvint måte å slå ihjel skoletimer på. En lærer som viste film hadde sikkert ikke forberedt seg, og benyttet seg av nødløsningen film. Film i norsktimen var tredjerangs. Litteratur var veien, sannheten og livet. Slik er det som lenge kjent ikke nå.
    Film er enda et av de svært mange "nye" emnene, i og med Kunnskapsløftet, som jeg gjerne skulle hatt etterutdanning i, i og med at film ikke var pensum i hine hårde dager. En får forsøke å tilegne seg det selv, i samarbeid med elevene. At film er interessant, hjelper jo en god del. Og så er det mye ikke superforskjellig fra litteratur :)

    SvarSlett