Strofe
Atter er sommeren sommer.
Store, drømmende trær
suser mot noe som aldri kommer
men alltid er nesten nær.
Jeg vet ikke hvem eller hvor du er.
Kløveren står i tette
bølger av duft og gror.
Nyperosenes lette
hjerter blør mot den våte jord.
Jeg kan ikke nå deg med blikk og ord.
Prestekravene neier
datterlig blidt i den milde kveld.
Bleke er alle veier.
Svarte er alle fjell.
Kommer du til meg likevel?
Inger Hagerup
