Strofe
Atter er sommeren sommer.
Store, drømmende trær
suser mot noe som aldri kommer
men alltid er nesten nær.
Jeg vet ikke hvem eller hvor du er.
Kløveren står i tette
bølger av duft og gror.
Nyperosenes lette
hjerter blør mot den våte jord.
Jeg kan ikke nå deg med blikk og ord.
Prestekravene neier
datterlig blidt i den milde kveld.
Bleke er alle veier.
Svarte er alle fjell.
Kommer du til meg likevel?
Inger Hagerup
Det er virkelig vakkert. Oj.
SvarSlettAv en eller annen grunn gir det assosiasjoner til Tarjei Vesaas, som skrev noe slikt som:
Som lauv
er du og eg
skjelvande
fort borte
Kom