Muntlig norsk - et opplegg til vg 2 yrkesfag , Del 1.

Muntlig norsk
-et opplegg til
vg 2yrkesfag
Læreplanmål og ferdighetsmål: Eleven skal kunne mestre ulike muntlige roller i foredrag, presentasjoner og framføringer som aktør og som tilhører. Eleven skal kunne bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon. Eleven skal kunne bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål som er knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv.
Det gir ferdighetsmål som: Vite hvordan man lager et godt foredrag og holde dette for et publikum, kunne lytte og gi respons, kunne argumentere saklig og formidle kunnskap til andre på en måte som gjør at budskapet når fram.


Innleder litt om Kroppsspråk.(Se boka "Kroppsspråkets skikk &bruk verden rundt")
Fint å hente fram noen morsomheter herfra!
Gestikulering: bruke hendene, hodet og kroppen for å kommunisere. 60 % av all vår kommunikasjon er ikke- verbal. Bare ansiktet kan produsere 250.000 uttrykk (forskning).
Gåte: Hva er ”den universelle gestikulering”? (Svar nederst i innlegget)

Oppbygning av foredrag:

”Den gyldne hånd” : tommel: innledning, finger 1: punkt 1, finger 2: punkt 2, finger 3: punkt 3 og lillefinger: avslutning. (momentene kan altså telles på en hånd).
-Kan skrive et stikkord på hver finger, lettere huske/lære ”utenat”
-Fordi: ingen kan si alt om et emne, man må velge ut noe

-INNLEDNING: Førsteinntrykket er viktig!! Vær troverdig(etos). Tenk på HVEM du snakker til. Språket skal passe til situasjonen/mottakeren. Advarsel: ikke lag for lang innledning. Språklig bud nr. 1 : Du skal ikke kjede tilhøreren.

-3 HOVEDPUNKTER: Velg ut 3 viktige ting å si om temaet! Husk å begrunn og gi eksempler.

- AVSLUTNING: Gjenoppfrisk tilhørerens hukommelse ved å minn på hva de skal huske(poenger!), fortell en liten historie, bruk humor og gjenta gjerne et slående uttrykk/språkbilde som du hadde med tidlig i foredraget! – Pga gjentakelse er et godt virkemiddel. Humor etc påvirker tilhørerens følelser: når man får publikum til å le, smile, bli sjokkert etc så når budskapet ditt lettere fram(patos)

-NB. Talerens/foredragsholderens 3 oppgaver: BELÆRE, BEHAGE, BEVEGE.

ØVELSE: Improvisert foredrag om hva som helst.
En hatt med lapper(tema: SNØ, MØBLER... HVA SOM HELST) som elevene trekker fra- på hver lapp står et tema, en elev går fram og trekker en lapp og improviserer et foredrag om temaet, lærer stopper etter 3 min. neste elev kommer opp og trekker en lapp… (en øvelse som ufarliggjør det å stå og snakke uten manus…) DENNE ØVELSEN SKAPER GLEDE :-)

NESTE TRINN: Se på den utdelte rubrikken og diskutere to og to i fem min. Gi innspill.Se deretter på sjekkliste. Samme framg.måte. Gi innspill.
NB. DERE SKAL BRUKE SJEKKLISTA UNDERVEIS I ARBEIDET. Ta derfor godt vare på denne!!


Nå skal elevene bestemme tema for et fem- minutters foredrag
Tema å velge i :
1.Dere er foredragsholdere fra RFSU og er innleid av rektor ved en ungdomsskole for å fortelle om RFSU.
2.Dere er foredragsholdere fra Visit Norway og er innleid for å selge inn Norge som reisemål til japanske turister.
3.Dere er foredragsholdere fra Redd Barna og er innleid for å undervise en 7.klasse om det arbeidet RB gjør.

-Siden dette er yrkesfag lar jeg dem jobbe hele neste norsktime med foredraget. Den påfølgende timen er det klart for prøveforedrag gruppe til gruppe med hverandrevurdering, før de fremfører timen etter dette og får karakter.
PS. Jeg legger ut rubrikken og sjekklista de fikk utdelt som eget dokument i bloggen. Fri anvendelse, men tar gjerne i mot tilbakemelding.

Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg... holder dette oppdatert!

(Svar på gåten: Smilet...)

Vaskelapp for sære damer

100 % ekte vare
intet silikon
krymper hvis du dominerer
smeller krutt og saluderer

Stryk meg varsomt
glem ei jernet!
Svi meg sjelden
kom om kvelden
og brett meg inntil deg

Led meg ei på ville veier
eller mot den smale sti
og jeg ber deg:
IKKE fri!

Sære damer vil ha frihet
til å leve fullt og helt
gjerne elske i et telt...
men aldri se deg som en helt

Sære damer tror på særbo
mitt er mitt og ditt er ditt!
La meg leve livet slik jeg vil det
la meg ha det ganske fritt!


-ført i pennen av Lillian Marie Govasli 17.januar i det herrens år 2011-

Fra Lillians penn

Denne bloggen ser forferdelig seriøs og især norskfaglig ut og siden jeg er fyrrig ordelsker så vil jeg gjerne dele litt av mine skjønnlitterære skriblerier med leserne. Utdraget nedenfor er en smakebit fra en av de novellene som vil komme mellom to permer en vakker dag! Skulle det du leser vekke en sult på mer litteratur fra min penn er det jo bare å sende ilpost til de store forlag i dette land og kreve at forfatterinnen blir tatt inn i varmen og hennes skriblerier blir mangfoldiggjort!!
God lesning.

Utdrag fra "Det ordner seg for snille piker" av Lillian Marie Govasli.

"Jeg er en slem pike som kler på meg en svart kjole med ikke annet enn kropp og luft under. Og litt parfyme. Bare litt. Ikke dynke, bare legge igjen et lite spor, en liten duft-hieroglyf, en liten, snerten idè, eit hugskot, for å si det på Aasen-målet. Han venter på trappen. Sitter med kaffekoppen i hånda. Den med navnet hans på. Den ett av barna hans har laget. Han ser meg, leter med blikket. Jeg er uinntagelig. Jeg retter ryggen, lar ingenting røpe. Vi går inn. Han har dekket på. Maten. Osten. Druene. Kjeksen. Vinen. Hvitt, gult, rødt. Han griper brystene mine. Jeg tar en drue i munnen og klyver den med tennene. Smetter en grønn halvpart innenfor leppene hans. Når hånden hans begynner å famle over kjolen er det på tide. Du verden så sulten jeg blir. Ostesulten. Vintørst. Jeg kunne sikkert drukket en kagge full.
Det å kunne vente har noe magisk ved seg."

Rubrikk og ei som gikk klikk

DET ER helt utrolig. HVA? Jo! At jeg ikke, som anstendig menneske for en gangs skyld kan vandre inn i søvnens rom og sove. Men akk! Jeg har jo blogg... Hvilken feber! Ordinfluensa? Språkkatarr? Det bryter ut med jevne mellomrom.

Ikke vet jeg. Jeg tenkte bare å skrive noen ord om dagens studieøkt og om en illsint tenåringsdatter som fråda etter å ha fått nynorsk heildagsprøve i retur frå Læraren med Raudpenna!! Oi oi oi. Sjølvaste Folda på sin verste vinterdagsblest(ELLER DEN VERSTE VULKAN??? JMF BILETET) kan berre legge seg still for den jenta. Ordbølger så store som hus var det ho sende gjennom telefonen. jeg la på svøm! Så sendte fornærmede over heildagsen til meg, Mor og hmmmm tjjaaa norsklærar... (burde dette offentleggjerast?), og jeg fikk bruk for visse ting, som til dømes empati, mottakarmedvit og trøyst. Og hadde nok vore snillare med karaktersetjinga?!!.... Jau jau.

Det var det. Så til ei tilståing. I dag har eg begått en RUBRIKK. Neida! Det er IKKE en ny kjeks fra Kornmo- det er et vurderingsverktøy, hvor man, med liflig blikk på kompetansemålene i læreplanen, kjennetegn på sjanger og øye for deskriptorer kan klare å formidle noe om hvilken innsats som svarer til en firer eller femmer eller toer, ja- du skjønner nok hvor jeg vil. Jeg driver sammen med to medsammensvorne studenter, Marte og Magnus(høres ut som om de kommer rett fra Mormor og de åtte ungene?) med en FOU-oppgave og vi tenker å drive litt småseriøs forskning på formativ(underveis/fremovermeldende) vurdering i norsk muntlig.
Vi har alle tre og særlig jeg og Magnus, forelsket oss vilt og vederheftig i boka Effektiv planlegging og vurdering av Henning Fjørtoft. For den som ikke vet det er han ansatt ved NTNU og avd. for lærerutdanning og er så absolutt meget verdt å høre på også.
Denne nevnte bok anbefales herved varmt til alle som lurte på hvorfor de ikke fikk 6 i norsk, til alle lærere som ønsker å slippe hemmeligheten om hva elevene deres blir vurdert etter og til alle dem som ønsker verktøy slik at de kan gjøre noe annet enn å være gift med norsk/språklærerjobben.
Fjørtoft taler dessuten temmelig hett for å la elevene være med på å lage sine egne kriterier og det har jeg også god tro på. Fordi: elevene kan oppleve å få eierskap til de oppgavene de skal løse. Videre er det en kjempefordel å lage mest mulig autentiske vurderingsoppgaver. Er det noe som trengs i skolen så er det vel at man spiller på flere læringsstiler og slutter å tro at læreboka er den eneste og sanne kilde...
I morgen skal jeg legge ut forslaget til vurderingsrubrikk for foredrag på Its learning, slik at mine to medstudenter kan kommentere den... Det skal bli spennende å se hva de mener om den retorikken jeg puttet opp i "gryta" kan bli det rette krydderet. Det å omsette teori til konkret handling/verktøy syns jeg er en boblende deilig prosess! Jeg gleder meg til det videre arbeidet.

(PS.Det er ikke til å tro, men jeg kommer meg i seng før midnatt, med fire minutters margin!)

Kontekst eller hvordan pusse de språklige brilleglassene

Å studere språket vårt er som å gå på en strand og studere steiner. Noen steiner har vakre mønster, mens andre er ensfargede. Noen er glatte, noen er mer ruglete. Noen er små, noen er store. Noen kan vi løfte på så lett som bare det, mens andre er så tunge at vi ikke har sjans. Språket kan være: vakkert, kjedelig, glatt, ruglete, smått, stort, lett, tungt. Og vi kan bestemme hvordan det skal være! Er det ikke flott?
Adjektivene kan vi bruke som fargepalett når vi svinger ordpenselen over det hvite arkets lerret! Konjunksjonene og subjunksjonene kan vi skape sammenheng med. Substantivene kan vi lage begreper med. En fantastisk sommerdag! Skyene som lette fjær på den knallblå himmelen. Sola som steker på svabergene hvor du ligger og drømmer om evigvarende sommer og prøver å ikke tenke på at vinteren kommer med kald vind, snø, holkeglatte veier og snømåking.
All språkbruk foregår dessuten i en kontekst, altså vi kan snakke om "kulturen ytringa blir til i eller mer spesifikt som den aktuelle situasjonen den blir til i"(side 18 i "Grammatikken i bruk" (Otnes/Solem/Iversen). Vi snakker om kulturell, situasjonell og tekstuell kontekst, hvor kontekst og språkbruk påvirker hverandre. Kulturell kontekst handler om den kulturelle bakgrunnen til de som kommuniserer og her har kunnskaper, ferdigheter, sosiale normer og konvensjoner, ritualer og tradisjoner etc. må å si for hvordan man snakker sammen.
Tenk bare på jula! Allerede fjorten dager før julaften begynner vi å si til hverandre "Du får no ha ei god jul om eg itj sjer deg før" eller bare "God jul!". Og når julaften endelig er overstått og første juledag opprunnet så sier vi "te løkk me jula!" som for å gratulere med "det overståtte"(ildprøven for familiesamholdet?). Og når man har ringt inn/skutt inn det nye året er det "Godt nytt år!" som er frasen som gjelder iallefall den første uka ut i nyåret. Kanskje er det mest de eldre som opprettholder den språklige tradisjonen når det gjelder dette fenomenet?
Den situasjonelle konteksten er vel så interessant og kan være utgangspunkt for flotte rollespill. Her handler det om den spesielle situasjonen eller omgivelsene som er rundt, hva man snakker om, hvem man snakker med, hvor og når kommunikasjonen foregår. La oss ta som eksempel dette med å møte folk når du er på skogstur eller fjelltur, til fots eller på ski... det er da en norm som sier: HILS OG SNAKK LITT. Altså: det er ikke "lov" å la være å hilse og selv om man ikke kjenner personen, så skal man snakke som om man kjenner vedkommede.
Jeg liker å gå på ski i fjellet om kvelden med hodelykt. For et par uker siden trodde jeg det kom en elg mot meg. Selvsagt skjønte jeg at jeg ikke trengte å si hei til elgen(haha), men da jeg fikk pusset brillene og justert lyset fikk jeg se at det var en mann med et grantre bundet fast til ryggen!! Hva sier man så? - Hei! Er du ute på kveldstur? - Ja, fint nå, litt kaldt, men for et stabilt og klart vær vi har hatt lenge nå! -Ja enig, godt at det ikke regner og blåser! -Skal du langt? -Nei, bare opp til vatnet.... osv osv. Så runder man elegant av med en passende frase, som feks "God tur videre" eller lignende.
Den språklige konteksten er den som handler om at alle språklige ytringer(skrevet eller sagt) henger sammen med noe som er sagt/skrevet tidligere og må tolkes i forhold til disse. Her kommer også taletempo, pauser o.l. inn. Når jeg møter en person i fjellet så har jeg god tid, snakker ikke fort, men vanlig eller saktere(?) for jeg skal ikke rekke noe! Jeg velger selvsagt tema og fortrolighet i stil med hvorvidt jeg har en relasjon til personen jeg møter. Kjenner jeg far hans eller mor hennes og/eller har snakket med vedkommede flere ganger før vil det forme språkbruken min på en annen måte enn om jeg aldri hadde møtt personen før.
La oss si at jeg aldri før hadde møtt "mannen med juletreet på ryggen" og ikke visste hvem han var, men så hadde møtt han igjen en uke etterpå, når juleølet hadde begynte å fukte ganen og vi hadde møttes feks på gata eller på juletrefest, så hadde de ordene og det tema vi ville valgt kanskje vært et annet. Men jeg kunne ha bygget videre på det vi snakket om i fjellet under hodelyktene eller brukt den situasjonen for å danne grunnlag for en ny samtale.
Det kalles pragmatikk. Og unnskyld at jeg sier det, men det er et noe forsømt område i norsk. Tenk bare på de enorme mulighetene det gir i norsk muntlig å gi seg pragmatikken i vold! Rollespill, for eksempel. La elevene dramatisere den muslimske gjesten i juleselskapet. Ribba står på bordet og de norske ungdommene gjør skam på seg med øldrikking. Eller hva sier du til naboen når du nettopp har hørt at huset hans er brent ned? Hvilke ord og hvilken stemme tyr du til? Eller går du omveier i angst for å måtte vise medfølelse?
Nå har jeg ikke sagt noe om kroppsspråk enda, men man kan jo ta et lite kurs i dette også. Kanskje det er en idè å ta på seg språkforskerbrillene i juleferien og kartlegge familiemedlemmenes kommunikasjon? GLAD JOL!

Forestillinger om det norske! Vg 2 studiespes. i møte med Nasjonen.

Elevene i 2 STA hadde nok sikkert lurt på hvilke irrganger kapitlet "Forestillinger om det norske" skulle føre dem inn i, spesielt dersom den nagende tanken meldte seg: Hva er nå egentlig "det norske"?
Det skulle vise seg at vi måtte snakke om
- hvordan forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster i perioden 1800-1870
- hvordan litteratur/andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste hundreårene
- og vi skulle dessuten lese et utvalg sentrale norske tekster fra mellomalderen og fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold...
SA LÆREPLANMÅLENE!!!
Læreplanmål har noe svulstig over seg. De kan glatt sammenlignes med FIKEN- fiken er altfor søtt! Det heter seg at man skal BRYTE NED læreplanmålene. Altså: Gjøre dem mer forståelige? Bygge dem om fra om være høyreiste katedraler til mer bondske byggverk som tåler en storm fra vest? Jeg satte i gang!

Jeg valgte samtaleundervisning(Dysthe-modell) og kombinerte dette med Tenk-skriv-del(Løkensgård Hoel). Jeg ba også elevene bruke leselogg og jeg tok i bruk heftet "Estetisk tilnærming til tekst", artikkel av Torlaug Løkensgård Hoel.
Jeg valgte dessuten ut følgende tekster:
"Norges skål"(Johan N.Brun)(nasjonalistisk dikt, som ble forbudt da det kom i 1789)
"Luren"(Maurits Hansen)(fortelling med sterke nasjonale trekk, søndagsbønder i bunad- blåser på lur for å kommunisere og har sterk ættefølelse)
"Smaaguttenes natinalsang"(Henrik Wergeland)

Forestillinger om det norske - et kapittel delt opp i følgende bolker: Grunnlova- naturen- språket- historia- diktinga.

Jeg begynte arbeidet med LUREN med å gi følgende oppgave: "Året er 1819. Du har fått et barn utenfor ekteskap og har vært nødt til å skjule svangerskap og fødsel for foreldrene dine. Skriv hvordan du opplever situasjonen. SKRIV NED DINE TANKER. DERE HAR TI MINUTTER". Da de hadde skrevet i ti minutter, ba jeg dem snu seg til sidemannen og lese opp. Det fungerte bra. Etterpå ba jeg noen lese i plenum-men dette var mer komplekst- kanskje var dette for vanskelig å dele. Men noen gode tekster ble det.
Men så var det å koble dette eksperimentet til LUREN, som jo hadde samme tema!! Det skulle man tro var et sikkerstikk. Dengang ei. Vi begynte å lese "Luren"- begynte fremst, elevene leste et avsnitt hver. Men SPRÅKET, altså original språkdrakt... bød på en smule utfordring- og fnisingen ble som en liten bekk som vokste i det muntre regnet. Når ord som BESITTE, PRAL, HEDENOLD, ILE og ikke minst LUR... dukker opp i en tekst i et klasserom i 2010... og man begynner å le(kombiner dette med en nervøs praksisstudent!) da er gode råd dyre. Men lærerspiren visste råd og tok over resten av opplesningen, med stor innlevelse og kraftig stemmebruk. Det ble stille.
Men hadde elevene funnet GJENKJENNELSE ?? Selv om jeg prøvde med en litt sprek skriveøvelse så ble denne teksten for fjern- og jeg valgte å kutte kraftig ned på hele opplegget fordi jeg erkjente at elevene ikke kom til å finne denne omtalte gjenkjennelsen. Kanskje kan vi trekke inn Thomas Ziehe her?(pensum norskdid. i fjor)
Ziehe snakker om ”kulturell frisetting” i vår ungdomskultur/kultur, som innebærer et større behov for identitetsarbeid. Det å utforske og utprøve ulike livsområder gjennom sterke opplevelser er blitt svært vanlig(og nødvendig?). Dette får de unge via å delta i ungdomsmiljøet, medietilbud og via lesing. De unge er på jakt etter noe å identifisere seg med. De har en lengsel etter opplevelser som kan gi dem en selvbekreftelse. ”Finne seg sjæl?” , som Finn Kalvik sang… I denne prosessen blir det viktig at elevene møter stoff som angår dem, det vil si noe subjektivt relevant. Neste time: Gruppearbeid, spørsmål: Hva er typisk norsk? Altså : inn i nuet, for så å kunne se tilbake! Stikkord: Historie, verdier, væremåte, natur... Dette engasjerte mer! Men er det ikke typisk! Ved å se hva vi kan kalle "det norske" idag er det lettere å skue tilbake og sammenligne med fordums tider, feks se på den norske bonden slik han framstår i LUREN!! Med bunad! Og lur! Og så er det ikke lenger skam og brått fall i status å få barn utenfor ekteskap!! De fleste får barn utenfor ekteskap... For ikke å snakke om lesbiske med donorer. Verden er ikke den samme...Det blir så fremmed og fjernt at det har vært sånn. Og derfor er det vanskelig å kunne forstå/leve seg inn i en slik situasjon og kunne gå inn i en tekst som omhandler denne problematikken. Vi må føle at vi har bruk for det vi leser??!! Hvis vi ikke føler det så vil vi ikke la det synke inn. Hvordan skal vi da kunne jobbe aktivt med en tekst?
Men til saken. Etter idèmyldring i grupper om hva som er/var typisk norsk, samlet jeg inn dette og skrev det systematisk på et ark, som de fikk utdelt neste time- for så å videreføre det med at de skulle skrive en individuell tekst om det norske. De skulle ta med en del av momentene klassen hadde funnet i fellesskap.
Norge er et av verdens rikeste land, påstår elevene. Det er typisk norsk å ville være best, gjerne på ski. Nordmenn reiser på hytta i helgene. Dessuten går nordmannen og nordkvinnen fremdeles i bunad, men det er bare på 17.mai. Nordmenns drikkekultur ble også behørig beskrevet: "Vi nordmenn drikker alkohol som våre forfedre, vikingene". Hvordan står det til med historeundervisningen i norsk skole? Steinalderen varte i 6000 år. Hvor er forfedrene? Ikke i vikingtiden.

Norsk er et refleksjonsfag, men det er et tankekors at norsklæreren også må være historielærer!!

Så hva har vi belemret oss med: Et kapittel i læreboka med tittel "Forestillinger om det norske", en fnisete opplesning av "Luren", et gruppearbeid der man reflekterte over det norske... OG til sist skrev jeg hovedpunktene i kapitlet på lapper og delte en lapp/et punkt til hver elev. Slik ble en rask test på om de hadde fått med seg noe kunnskap fra læreboka. Derpå skrev og leverte de inn en tekst om det norske, som også var en indikator på om de hadde forstått lærestoffet.
DET NOE UTILGIVELIGE med lærebøker er at de nærmest er "gitt all makt"- men sannheten er at de kun beveger seg i vannskorpa. Skal man ned på dypet og virkelig se sammenhenger svømme omkring så må og bør man ty til andre kilder. Den informasjonen som læreboka kunne frembringe om grunnloven er et eksempel på svært overfladisk informasjon.
Skal vi lærere kunne kreve bedre lærebøker?
Skal vi kunne kreve henvisning til nettressurser feks Norsk digital læringsarena(NDLA) inne i selve læreboka, slik at 1)vi lærere slipper å lete 2)elevene skjønner at læreboka er en ressurs, men at den ikke ER pensum(ene og alene).

Forestillinger om det norske, eller skal vi si: forestillinger om norskfaget??
Jeg spilte Grieg og fortalte om den norske odelsbonden og om hva grunnloven EGENTLIG har betydd for landet vårt. Men jeg skulle virkelig ønske at TVERRFAGLIG SAMARBEID ble lansert og brukt aktivt i skolen! For hva skal egentlig norskfaget romme? Hvor mye er det plass til inne i det og finnes det en avgrensning? Skal jeg være norsklærer og samtidig lære bort grunnleggende historie, samfunnsfag og religion? Jeg vil ha mer lønn- eller tverrfaglig samarbeid!!

Sommer.....

Strofe

Atter er sommeren sommer.
Store, drømmende trær
suser mot noe som aldri kommer
men alltid er nesten nær.

Jeg vet ikke hvem eller hvor du er.

Kløveren står i tette
bølger av duft og gror.
Nyperosenes lette
hjerter blør mot den våte jord.

Jeg kan ikke nå deg med blikk og ord.

Prestekravene neier
datterlig blidt i den milde kveld.
Bleke er alle veier.
Svarte er alle fjell.

Kommer du til meg likevel?

Inger Hagerup