Sommer.....

Strofe

Atter er sommeren sommer.
Store, drømmende trær
suser mot noe som aldri kommer
men alltid er nesten nær.

Jeg vet ikke hvem eller hvor du er.

Kløveren står i tette
bølger av duft og gror.
Nyperosenes lette
hjerter blør mot den våte jord.

Jeg kan ikke nå deg med blikk og ord.

Prestekravene neier
datterlig blidt i den milde kveld.
Bleke er alle veier.
Svarte er alle fjell.

Kommer du til meg likevel?

Inger Hagerup

Norsk muntlig??? At det var?

Litt om å LYTTE. Og enda litt til.
Roland Barthes sier:
"Å høre er et fysiologisk problem, å lytte er en psykologisk sak". Når vi virkelig LYTTER prøver vi å forstå, altså: vi konstruerer mening mens vi lytter. Dette forutsetter: motivasjon, åpenhet, nysgjerrighet...
Vi kan
1) lytte etter informasjon(for å fange opp forventede fragmenter av informasjon, fange opp det viktigste)
2) lytte kritisk(å lytte og samtidig vurdere)
3) lytte empatisk(lytte åpent og velvillig, "tolke alt i beste mening".
velvilligheten kan gå enten på personen som snakker eller på tema, ev.begge deler)

Å være en god lytter? Hva innebærer det?
- I skolen må elevene og læreren gå INN I ROLLEN SOM INTERESSERTE TILHØRERE. Vi snakker om et kodeskifte, som må erkjennes. Kanskje må vi omorganisere klasserommet? Iscenesette? Skape en ramme som er annerledes enn det vante, slik at vi kan gå inn i andre roller? Kanskje kan klasserommet bli en "scene" eller en "teatersal" som gjør det lettere å slippe løs energien i DET MUNTLIGE...!?

James Paul Gee sier: "Når vi tilegner oss morsmålet vårt(...)tilegner vi oss samtidig en sosial variant av språket vårt", noe vi kaller for primærspråket eller primærdiskursen . Det betyr at vi skaper oss et "felles kodespråk". Feks trenger vi ikke å si "Vær så snill å send smøret" til familiemedlemmene. Neida, vi sier "Smøret?(!)"(med eller uten irritert undertone i stemmen...) Etterhvert som vi vokser opp blir samtalene forhåpentligvis/trolig mer avanserte og vi lærer sakte men sikkert talemåter og verdier uttrykt gjennom språket. Denne lekre "pakken" tar vi med oss oppi skolesekken første skoledag(haha, neida, den ligger i hodet ditt...) og ops! og kræsj! så møter du SKOLENS språk! Det sier "sitte stille", "ikke tygg på blyanten", "snille barn gjør leksene sine pent med løkkeskrift, linjal". Eller hva med denne "viskelær som lukter!! FY OG FY. De blir låst inn i skapet." Neida, jeg mener egentlig bare å si at du som elev møtte ANDRE SOSIALE SPRÅK, ANDRE VERDIER, ANDRE DISKURSER. Vips: en Sekundærdiskurs. Ble det kræsj? Ikke nødvendigvis. Men kanskje. Tar man fram en stor bolle (og gjerne litt sukker, for smakens skyld) og blander primær og sekundærdiskurs(er), så vil man til slutt(etter noen års røring,-rør i ledige stunder) komme fram til en METASPRÅKLIG BEVISSTHET. SOM BETYR: Et menneske som behersker/klarer å bruke eller forholde seg til SPRÅK OG TEKST. Sekser i norsk? Tja. Kanskje er du inne på noe her...Men det handler like mye om å kunne skrive som å kunne uttrykke seg muntlig. Og å kunne lytte!!
Tilbake til primærdiskursen...Trodde vi at den befant seg i familien? Ære være. Men dog ikke nå lenger. Ikke i våre dager,takk. Komme her og komme her. Og være sær. For nå påstår noen at skolen har tilpasset seg primærdiskursen. Det virker som at alt er blitt så mye mer demokratiserende, nært og uformelt. Kanskje bra at ikke viskelærene med (den herlige )lukten ikke lenger blir låst inn i Skoleskapet, men kanskje ikke fullt SÅ bra at vi ikke lenger BEHØVER å skifte språklige koder?? For hvor blir det av den metaspråklige bevisstheten da? Den som skulle gi oss 6-er i norsk..?!?!?

Så hva blir svaret? Hva er norsk muntlig som del av norskfaget? Er det kanskje noe eget kapittel som heter "Hvordan få god karakter i norsk muntlig?" Åhå neida! Så enkelt skulle det jaggu ikke være. Åjoda, det finnes da noe om argumentasjon og om å tale og lytte- dog er det foredrag og framføringer det legges vekt på.
Som norsklærer, elev, menneske, kjæreste, ektefelle, lagleder, hobbypsykolog etc. har vi alle mye å vinne på å kunne LYTTE. Vi har også ikke så rent lite å vinne på å kunne argumentere på en logisk måte slik at vi overbeviser eller rett og slett bruke patos for å få noen til kjøpe våre uselgelige ting(som ikke engang lar seg selge på Finn.no).
Riktig langt og lenger enn langt, i livet vil vi kunne komme dersom vi også klarer å sile all den informasjonen som kommer rekende på vår vei. Hva med å si nei takk til pirrende vrakgods fra Facebookland til fordel for en spennende samtale med et menneske du synes er interessant...? Krte bskdr er liksom blitt erstatningen for å si ting på en ettertrykkelig måte. Tenk så herlig å snakke med noen da- og virkelig høre vokalenes deilige klang...
Jeg fikk aldri sekser i norsk muntlig, men hvis jeg hadde kunnet fått karakter i filosofisk spekulasjon hadde jeg ligget godt an. Så det så.

(PS. Kilde: "Muntlige tekster i klasserommet", Penne/Hertzberg)

Eksamen og forvirring...

Det er to dager igjen til eksamen(kunnskapsprøver, kaller de det,sånn for å berolige oss...)og Forvirringen er fortsatt altoverskyggende. Jeg er nok ikke alene.
I går hadde jeg en to timer lang fagprat med medstuderende Magnus og det var interessant å kaste litt teoretisk ball og korrigere seg selv og motparten på en og annen ting. Noen av artiklene til norskdidaktikken var en smule ugjennomtrengelige. Med det er utrolig hvordan man kan få opp teoriflokene dersom man bare trekker i de rette trådene. Vi snakket om tekstens VEV. Og om konsum. Betydningen av refleksjon.

Her er noen tanker fra oppgave 1:
Jon Smidt tar i Seks lesere utgangspunkt i og drøfter kritisk bla. Thomas Ziehe som understreker hvordan det å være ung i vår tid øker behovet for ”intense selvopplevelser”. Smidt hevder at ”iscenesettelsen” av undervisningsprosessen for mange elever må bli like viktig som selve tekstlesinga. Diskuter dette. Hva slags konsekvenser får dette for undervisningspraksis?

Jeg tenkte: Hva er nå denne iscenesettelsen Smidt preiker om? Jo, det er dette at enhver lesesituasjon har sin forhistorie og sine rammer. Videre vil subjektet søke svar på sine ulike behov i den sosiale prosessen.
Norman Holland mener at leseren bruker teksten for å bekrefte sin egen identitet. Det såkalte identitetstemaet henger sammen med behovet for :

Bekreftelse/trygghet --------------------- Det å være avhengig/sjølstendig.
(ambivalens)

Identitetstemaet vil styre oppfatninga/tolkninga av det som skjer eller av teksten ”slik at det( identitetstemaet) blir tilpasset personlighetens egne strukturer eller avvist.

I tråd med Freud, mener Smidt at ego forsvarer seg/tilpasser seg. I en lesing vil man gå gjennom 4 faser:

1. Lete etter det vi har bruk for
2. Sørg for at det vi ikke kan bruke holdes borte(blokkering. = ingen leseropplevelse).
3. Om den passerer, synker den litterære opplevelsen dypt ned i det ubevisste og formes til fantasier.
4. Oppryddingsfase. Tolkning.

Ziehe snakker om ”kulturell frisetting” i vår ungdomskultur/kultur, som innebærer et større behov for identitetsarbeid. Det å utforske og utprøve ulike livsområder gjennom sterke opplevelser er blitt svært vanlig(og nødvendig?). Dette får de unge via å delta i ungdomsmiljøet, medietilbud og via lesing. De unge er på jakt etter noe å identifisere seg med. De har en lengsel etter opplevelser som kan gi dem en selvbekreftelse. ”Finne seg sjæl?” , som Finn Kalvik sang… I denne prosessen blir det viktig at elevene møter stoff som angår dem, det vil si noe subjektivt relevant. Lesing kan sies å være en dialektikk mellom INNLEVELSE/HENGIVELSE og DISTANSE.
Fordi det er risikofylt å gi seg hen? Fordi det virvles opp følelser fra dypet av sjelen? Vi vet jo at litteraturen åpner ”menneskets hjerter” , for å si det med Undset, som jo mente at menneskets hjerter var like. Vi lar oss bevege. Av og til når vi holder på å lese en god bok, kommer denne følelsen, denne grensesprengende ekstatiske lystfølelsen fra sjelen: Du er hengiven til boka, til alt i boka. Distanse er et fremmedord. Men la oss si at lesesituasjonen har en forhistorie: Dersom boka handler om noe traumatisk du har opplevd eller frykter, vil distanse(blir jo det samme som blokkering) være naturlig, særlig hvis du ikke er klar til å arbeide med dette ennå. Er man derimot klar for det og lar den litterære opplevelsen synke ned i dypet , kan lesinga føre til forandring, mestring.


”Læsning kan være en rus og læsning kan være en indtræden i en fremmedhed. ” (Ziehe). Det forteller oss at man må våge å gå inn i en tekst. Norsklæreren som leser Dag Solstads roman Professor Andersens natt(artikkel av Nina Fredriksen) mener jo også at han må hjelpe dem som holder avstand og later til å ikke bry seg, til å åpne opp for å ”ta imot teksten”. Men da må eleven bli subjektivt forankret i teksten. Hvordan få til dette? Teksten kan endog virke truende. Hvordan hindre at det oppstår en blokkering? Kommer blokkeringen vil den stenge ut leseopplevelsen. Jeg tror at det å sitte i en ring og lese høyt for hverandre både kan samle gruppa og gi en trygghet. Dessuten blir opplevelsen felles. Den angår alle i ringen. Dette er konteksten rundt lesinga. Det at de deler en leseopplevelse. Kan det åpne opp? Jeg tror det. Snakker vi her om den sosiale prosessen tekstlesinga inngår i ? Ja. Så tror jeg også at dette med tre minutters tenkeskriving og påfølgende dialoger kan være en god bearbeiding av teksten. Man opplever alltid at de ulike elevene opplever ting på forskjellig måte.


En ting er sikkert: Selv om det er vanskelig å holde styr på trådene i tekstene, er det lurt å relatere dem til lærerhverdagen/norsktimene. Det er da stoffet virkelig blir interessant.
Lykke til med prøvene alle medstudenter.

Om Ola Nordmanns grumsete vokabular og slikt noko

Sjølv Norsklæraren med stor N må godta at SLANGord og frkortlsr har noe å gjere i vårt norsk språk. Dette her kan ein ta på kornet, ikkje sant. Derfor har eg samla inn nokre av ungdommens eigne spesialitetar:
SAP= Whats up?/Hva skjer?
LOL= Ler og ler, brukes også i muntlig tale: "Det der var LOL" om noe som var artig.
HALLA= Hallo
LIZM= Liksom
CHILL= Ro ned!
OMG!= Oh my god!
SEFF= så klart!
SNX= Snakkes!
Beise= Å ha sex
BRB= Be right back

Dette er berre nokre få av mange ord som dei unge bruker. Eg vil på det sterkaste advare alle i foreldregenerasjonen om å ta dette i bruk... Det har seg nemlig slik at ungdomsslangord visnar inn dersom orda ikkje lenger blir ungdommen sine ord!! Men for all del, det å kunne nokre av kodane kan jo lette kommunikasjonen litt.
Eller kva Mor? No synast eg du skal ta å CHILLE litt her!

Stumfilm og kjærlighetsjakt

Norsk er et fag som ikke bare handler om vel... norsk. For det var jammen et kapittel om film i læreboka...En aldri så liten velsignelse for elever som kanskje begynte å bli litt trøtte av litterær analyse og språklige sprell.Imidlertid er det en takknemlig oppgave å holde på med dette emnet. Særlig når man kan bruke to timer på å se film!
Ved forberedelse til dette stoffet oppdaget jeg filmhistorien. Spesielt interessant er nok kanskje stumfilmperioden i Norge, som foregikk i 1920-årene og denne perioden var utpreget bonderomantisk. Så skjedde i 1920: Et filmteam fra Kristiania dro ut på landet. De splittet seg i to team, hvor det ene dro til Telemark og det andre til Gudbrandsdalen. Det resulterte i filmene "Kaksen på Øverland" og "Fante-Anne" og de skulle vise seg å gjøre stor suksess hos publikum. Fra 1920 til 1931 ble det laget 28 spillefilmer og bare 5 foregikk i urbant miljø. (Den første lydfilmen kom i 1931,noe som tilsier at det fra dette år var slutt på "den stumme filmen").
Det begynte altså med "Fante-Anne" og fortsatte med "stum" nasjonalromantikk, bonderomantikk og folkekomedie. Filmene var enkle, slagferdige bondemelodramaer i norsk natur, gjerne inneholdende to unge forelskede fra ulik stand som må overvinne visse hindringer før de får hverandre i en happy ending.
Disse stumfilmene fungerte som virkelighetsflukt i et turbulent tiår. Så kom en film som brøt med denne rekken, nemlig "Pan"(1922)(filmatis. av Hamsuns bok) og
"Troll-elgen" (1927), basert på Mikkjel Fønhus sin bok. Filmen om Troll-elgen var inspirert av tysk ekspresjonisme og filmbildene ble brukt til å karakterisere sinnsstemninger og følelser.Filmatiseringen av "Pan" skilte seg ut fordi den var et kjærlighets-og psykologisk drama.
Jeg har fleipet med elevene med at vi kanskje burde prøve å lage en moderne stumfilm med litt bondemelodrama ala Jakten på kjærligheten. Jeg har funnet fram passende musikk, må vite. Too far gone, trøndersk bygdaband, har en sang som heter "Kan æ få lov??" Den skulle i alle fall ha de rette erotiske undertoner, som seg hør og bør et bondsk "melodrama"...

Argumentasjon-- eller hvordan få det som du vil

Jeg liker å kommunisere--men ikke på en slapp og ettergivende måte. Nei, jeg vil argumentere! Jeg etterstreber at argumentene er:
fornuftige
logiske
sannsynlige
saklige
og det er et pluss: hvis jeg kan dokumentere...
og ikke ha for spesielle eksempler, men heller generelle.
(Det jeg har nevnt nå en en direkte argumentasjon, som jeg
ofte bruker i leser/debattinnlegg eller i diskusjoner,- hvis
jeg da ikke lar følelsene løpe av med meg, da blir det mye rart)

Jeg kan også velge å argumentere INDIREKTE:
Da bruker jeg spesielle ord/virkemidler(som: ironi, metaforer etc.) Og jeg velger kanskje bare en type fakta(skriver om den ville laksen, men nevner ingenting om at lakseoppdrett gir distriktet arbeidsplasser,- fordi jeg er imot oppdrett).
Av og til kan jeg være riktig sleip og anlegge en personlig tone til mottakeren, for riktig å få han/hun på "kroken". Da kan jeg skrive eller si noe personlig og innsmigrende, for eksempel hvis jeg har solgt noe eller skal selge noe til noen."Du er en av få utvalgte...." etc.
Jeg kan også bruke appell, så som flertallsargumentet("alle har vel..."), eksklusivitetsargumentet ("for den kresne, motebevisste.."), fellesskapsargumentet ("vi som er med i tenkerklubben.."). Reklamefolkene liker å bruke autoritetsargumentet(lettere å selge en krem hvis en lege anbefaler den), kjendisargumentet(vi vil vel kjøpe produkter som kjendiser bruker?) eller nyhetsargumentet("nyere forskning viser at.... hårfargen...blablabla er varig og sunn for håret).
Når jeg begynner å bruke ord som "sikkert", "selvsagt", "klinkende klart" er det på tide å skjerpe ørene: fornuftsargumentene kommer!
Når du skal ARGUMENTERE, dvs overbevise mora di om at hun skal sponse førerkortet ditt- så har du herved noe å begynne med i denne teksten. Hvis du klarer å bruke høytidelige ord(høystil), som "Min elskede mor", "du er"... blablabla(sett inn det beste du kan klare å finne på) så ligger du godt an. Pass deg for stilbrudd(ikke si FAN nå midt oppe i dine herlige fraser. Nei nei. Hold deg i skinnet). Ikke vær ironisk heller , ikke nå ,men senere en gang, hvis du skal være morsom så funker det. Bruk språklige bilder. "Du er en knupp. Du er en mesterkokk.OG en snill mamma, ingen er så snill...." Smisk, smisk. Og hvis du lover å ikke smake alkohol før du er 18 så er det enda bedre. På den ene siden holder du kroppen i bedre form, for det andre sparer du sykt mange penger ved at du slipper å betale lappen selv(eller drikke opp pengene).
Så argumenter! Vær sleip i kjeften og pen i tøyet. Vask håret og spill engel(vet du kan). Så blir det bra og du får hele kongeriket attpå. Hvis du da klarer å målbinde Mor/Far. Lykkes du ikke må du lese hele teksten om igjen og prøve på nytt. Så det så! Gudd løkk.

Kjærleikssorg?

Du har brote med meg
utan eit ord
det rykka i sjela mi
då du
sleit
No ligg to par vottar
på bordet
eitt blått
med lange, spørjande fingrer

men det ved sidan av
ein raud og ein svart vott.

Du har brote med meg
det er kjærleik og sorg no
berre kjærleik og sorg
men eg bryt
aldri
med meg sjølv og
frys
aldri
på henda.