onsdag 26. januar 2011

Til ungdommen! Et kåseri


Mandag neste uke fyller jeg 36. Seriøst! Jeg syns da ikke det er lenge siden jeg var 16! Men det er nok en stund siden- ettersom jeg har en datter på 16. Min gamle far, som er dement, spurte meg nylig: Hvor gammel er du blitt nå? Jeg innser glatt at jeg kunnet løyet meg mye yngre uten å tape ansikt, men fortalte at lissbarnet nærmet seg de trettiseks, hvorpå den gamle humret og ristet på hodet. Selv er han snart 86. Min far liker best å snakke det som var- og da han hentet fram minnet om han og mammas fjellturer i Terråkfjellet kunne jeg levende se dem for meg, hånd i hånd med hvert sitt moltespann i de ledige hendene. I slike øyeblikk er pappa bare 20 i hodet sitt!
Slik er det også med meg. Rent fysiologisk ser jeg rynkene avdekkes i panna- men de grå hårene har ennå ikke vist seg, selv om det faktum at jeg snart har to tenåringer setter fart på aldringsprosessen! Jeg kommer meg jo ikke inn på badet slik at jeg får tak i rynkekremen!! Det er okkupert! På døra står en lapp: Må ikke forstyrres! Jeg legger øret inntil døra og hører musikken fra mobiltelefonen og bare vet at der inne står en tolvåring som blir tretten om tre uker og som står på tå foran speilet med stivt blikk og har på mascara på lange øyevipper. Det tar sin tid. Men heldigvis har hun ikke begynt med brunkrem (ennå)... Etter mange års hopp og sprett og sprell inn i yrker, studier og småbarnsstell vil jeg nå til våren være ferdig utdannet lærer. Skulle jeg bli lærer? Hallo? Joda! Og i grunnen er jeg glad for at dette skjer nå. Ikke bare har jeg reflektert over min egen barndom og ungdomstid, men jeg har også erfaring med unger og ungdommer på hjemmebane. Og jeg kan ærlig si: Jeg velger meg ungdommer! Dere er friske, modige, rett på sak, er uredde og har hårete drømmer om framtiden! Mye mye mer spennende enn godt voksne besteborgerlige folk som har det så altfor ”godt”, men som har gått på trynet så mange ganger at de bare ser begrensninger og sier : Tenk om! Hva hvis! Og disse bekymringene gir de videre til den oppvoksende slekt i form av påbud og forbud. Og det er vel ment. Men dessverre: Livet læres mens det leves!

Jeg visste jo selvsagt at det å få barn som nittenåring ville forsinke utdannelsen min! Jeg visste jo at jeg ville bli fyllesyk når jeg drakk både øl, sprit og vin på samme festen… Hadde jo hørt det. Måtte jo prøve! Gjorde det for så vidt ikke mer…

Ungdomstiden min besto av: Hullete dongeribukser, smugrøyking, sjenanse, kjærester, spenning, skolelei, foreldremas, drømmer, uro, utferdstrang, opprør! Og det morsomme er at jeg snart fyller 36, men fortsatt er opprørsk! Jeg gir fortsatt blaffen i moten, jeg får hjertebank på date, jeg blir lei av studier og jobb, jeg velger sirlig ut hva jeg sier og ikke sier til foreldrene mine. Jeg har utferdstrang og drømmer om framtiden. Seriøst!! Jeg er en voksen, men jeg har ikke vokst fra ungdommens ukuelige pågangsmot! Jeg går til og med mer på fest enn sekstenåringen min, men henter henne når hun er på fest og jeg drikker lite, tar avstand fra heimebrent og hasj og legger meg tidligere enn før. Og bruker rynkekrem! Men ungdommen i meg lever!!

Av Lillian Marie Govasli

2 kommentarer: