Å oppleve et dikt

Det å oppleve et dikt syns jeg er mer meningsfylt enn å kunne analysere et dikt.
En av elevene mine skrev: "Ved å lese dette diktet opplevde jeg å bli fanget på en måte. Syns diktet var veldig fint og inspirerende." Når elever sier/skriver at de har FØLT diktet, syns jeg at det er godt å være norsklærer :-)
Jeg er også opptatt av at det skal være lav terskel for å skrive og dele dikt- prøver å være et eksempel i så måte.
Her er Diktets tale:
Analysèr det! Seier Norsklæraren
Nåde! Seier Diktet
-Eg ber deg, eg BER deg! Ikkje vri
all meining
ut av meg ikkje
åpne alle lukene
Kil ikkje
metaforane mine
klyp ikkje i
samanlikningane
IIK! La meg vere! Eg vil ikkje!
Gir du deg ikkje no
legg eg meg
på golvet og
sparkar skrik hyler
Naboane kjem til å komme
eg drit i det, lat dei komme!
Lat gjerne Diktvernet komme
om så er- alt.
berre ikkje
ANALYSÈR meg!
Sånn ja-
Lat meg liggje i hjartet ditt
og bli
vugga i svevn
eg er utslitt, trøytt-
gi meg ein klem, lukt på meg.
er eg ikkje eit godt dikt?
No har du OPPLEVD meg!
Du kan gå- eg skal
legge meg ned
mellom permene og få meg
ein blund...

Diktanalyse- himmel eller helvete?

Ja, det kan man vel spørre seg om!! Alle er vel enige om at lyrikk er vakkert, men vi kan vel ikke være enige om at analysen av sådant er like vakkert. Hvorfor? Kan det være en medfødt AVSKY mot å plukke den vakre språkbuketten fra hverandre? Kan det være en innbarket angst mot å måtte STIRRE på ord i timevis, mens man river seg desperat i håret og virkelig hater norsklæreren? HVA er det?
Ok, jeg kan ikke helt sette ord på det. Men det gjelder å overleve. Det gjelder å overleve diktanalysen. Så hvor skal man begynne?
Jo! Man tar fram VERKTØYKASSA. Den er støvete og rusten, men skitt! Vi drar den fram fra kottet og åpner den. Det knirker, men vi får opp lokket og ut kommer verktøyet:
SAMMENLIGNING: Når vi sammenligner to ting ved å bruke ordene SOM eller LIK, er det en sammenligning. "Hun var sint som et uvær"
METAFOR: En metafor er en sammenligning der vi IKKE bruker sammenligningsordene. "Eg er ein båt utan vind"
BESJELING: Når man gir naturen eller konkrete ting menneskelige egenskaper. "Vinden sukket"
PERSONIFIKASJON: Å gi abstrakte begreper menneskelige egenskaper. "Ensomheten smilte sørgmodig"
SYMBOL: Et bilde på noe annet, feks er et hjerte symbol på kjærlighet, korset er symbol for kristen tro etc. typisk for symboler er at de betyr det samme for "alle" mennesker.
RIM OG RYTME: Enderim er at de ordene som rimer, står til slutt på linjene (jeg har skrevet et brev/det var et strev). Bokstavrim er hvis flere ord i et dikt begynner med samme bokstav(fine ferske fisker)
VERS: En linje i diktet
STROFE: Et vers i diktet
ALLUSJON: Det er det vi kaller det når en tekst viser til en annen tekst(av allusio=leik). Allusjonen leker med noe underforstått,noe en går ut fra at leseren kjenner til, allusjonen låner betydning fra andre tekster. Feks "Om å kysse en prins" av Brit Bildøen er en allusjon til eventyret om frosken som ble til en prins.
INTERTEKSTUALITET: At alle tekster står i forhold til andre tekster. Det vil si at alle tekster tar opp ting fra tidligere diktning og endrer disse tingene. Forskjellen mellom allusjon og intertekst. er at allusjon er en direkte tilvisning til en annen tekst, mens intertekst. bare kan være likhet mellom tekster.Eks på intertekst. er diktet "Rug" av Cecilie Løveid kontra "Rugen skjælver" av Sigbjørn Obstfelder. Selvsagt kan man også si at det er allusjon, fordi alle allusjoner er intertekstuelle- mens det motsatte går ikke an.vanskelig?hm hm.

Dette er lyriske/språklige virkemidler, som er greie å kunne bruke.
I tillegg kan man si litt om INNHOLDET i diktet(beskriver diktet en person, et miljø? uttrykker det spesielle stemninger eller følelser?) Prøv å sette ord på hva du opplevde som TEMAET eller BUDSKAPET(hva diktet dypest sett handler om). Fortell hvordan du OPPLEVDE diktet(hva slags tanker skapte diktet i deg?).
Husk: Det finnes faktisk ingen fasit på akkurat hva en dikter har ment med diktet da han/hun skrev det. Men det finnes verktøy(ordene med stor skrift...) som du kan bruke når du skal lage diktanalyse! Det er håp...Halleluja. Lykke til.

Funksjonell grammatikk.... kva?

Funksjonell grammatikk er:
å setje fokus på SPRÅKET I BRUK.
Altså: kva kan vi bruke ordklassane til?
Vi kan krydre språket med VERB: skape spenning, variasjon og flyt: bulke, bremse, bistå, gråte, grise,hikke, hoste....
og vi kan farge språket med ADJEKTIV: Gal, varm, full, saftig,daff, hissig, kjærlig....
og vi kan binde sammen setninger med: subjunksjoner(at, mens, da...), konjunksjoner(og, eller, men, for) og ikke minst kan vi i stort monn bruke ADVERB: nettopp,særlig, egentlig, derfor, ikke,aldri, temmelig, lenge, fort, veldig med flere... Adverbene er språklige roser, som så altfor sjelden får være med i buketten.
Det er jo faktisk forskjell på å skrive:
Jeg likte filmen.
Jeg likte faktisk filmen.
Jeg likte egentlig filmen.
Jeg likte filmen veldig godt.

- Språk er fascinerende, syns jeg. Det å være norsklærer er for meg å oppfordre til storstilt ordsmaking. Jeg sier ikke at jeg kan frita folk for pugging, men jeg sier at det er lov å leke litt!

Lyrisk undervisning

Eg hadde vore på studiesamling ved NTNU og hadde overnatta på pensjonat tre dagar.
Ein liten, grøn fugl kviskra meg i intuisjonen at eg skulle spørje elevane om dei visste kva PENSJONAT var for noko. Det visste dei nok ikkje. Og fordi eg skulle lese mitt nyskrivne pensjonatdikt for dei, måtte vi komme til botns i ordet. Fint. Då var det berre å hoppe i det. Det einaste svaret var "ein plass der det bur gamle folk". Høhø. Her tenkte dei håpefulle på PENSJONÆR,som høyrest ut som er ein pensjonat-bebuar, nokså lett å vikle saman med PENSJONIST: "person som lever av pensjon". Når eg no tenkjer meg om, kjem eg på eit skilt, plassert ved innkjørselen til nærbutikken, med teksten "pensjonærhjem"- og kven bur der? Ehem. Pensjonistar. Men Bokmålsordlista, førd i penna av Kulbranstad og Lundeby, slår fast at pensjonat er :"sted som yter kost og losji mot betaling". Så neste gong eg tek inn på pensjonatet, kjem eg til å krevje MAT. For det fekk eg ikkje sist, nemleg.
Eg las pensjonatdiktet... måtte til og med lese det to gonger. Her kjem det:

Den mjukt sukkande
lyden av drypp
frå ei kran
på pensjonatet
som små saktmodige sukk
frå ein oppgitt student
som har lese mange sider
tungt språk og lengtar
etter å gå ut i vintersola og
absorbere
vitamin
la huda suge til seg
A og D
ja gjerne heile alfabetet
med det samme
slik at ein ikkje blir
forkjøla
og må bærast ut av
lesesalen
som var ein ei sleip snegle
på troppa
-for så ikkje å sleppe inn att
dette semesteret
Amen