Eksamen og forvirring...

Det er to dager igjen til eksamen(kunnskapsprøver, kaller de det,sånn for å berolige oss...)og Forvirringen er fortsatt altoverskyggende. Jeg er nok ikke alene.
I går hadde jeg en to timer lang fagprat med medstuderende Magnus og det var interessant å kaste litt teoretisk ball og korrigere seg selv og motparten på en og annen ting. Noen av artiklene til norskdidaktikken var en smule ugjennomtrengelige. Med det er utrolig hvordan man kan få opp teoriflokene dersom man bare trekker i de rette trådene. Vi snakket om tekstens VEV. Og om konsum. Betydningen av refleksjon.

Her er noen tanker fra oppgave 1:
Jon Smidt tar i Seks lesere utgangspunkt i og drøfter kritisk bla. Thomas Ziehe som understreker hvordan det å være ung i vår tid øker behovet for ”intense selvopplevelser”. Smidt hevder at ”iscenesettelsen” av undervisningsprosessen for mange elever må bli like viktig som selve tekstlesinga. Diskuter dette. Hva slags konsekvenser får dette for undervisningspraksis?

Jeg tenkte: Hva er nå denne iscenesettelsen Smidt preiker om? Jo, det er dette at enhver lesesituasjon har sin forhistorie og sine rammer. Videre vil subjektet søke svar på sine ulike behov i den sosiale prosessen.
Norman Holland mener at leseren bruker teksten for å bekrefte sin egen identitet. Det såkalte identitetstemaet henger sammen med behovet for :

Bekreftelse/trygghet --------------------- Det å være avhengig/sjølstendig.
(ambivalens)

Identitetstemaet vil styre oppfatninga/tolkninga av det som skjer eller av teksten ”slik at det( identitetstemaet) blir tilpasset personlighetens egne strukturer eller avvist.

I tråd med Freud, mener Smidt at ego forsvarer seg/tilpasser seg. I en lesing vil man gå gjennom 4 faser:

1. Lete etter det vi har bruk for
2. Sørg for at det vi ikke kan bruke holdes borte(blokkering. = ingen leseropplevelse).
3. Om den passerer, synker den litterære opplevelsen dypt ned i det ubevisste og formes til fantasier.
4. Oppryddingsfase. Tolkning.

Ziehe snakker om ”kulturell frisetting” i vår ungdomskultur/kultur, som innebærer et større behov for identitetsarbeid. Det å utforske og utprøve ulike livsområder gjennom sterke opplevelser er blitt svært vanlig(og nødvendig?). Dette får de unge via å delta i ungdomsmiljøet, medietilbud og via lesing. De unge er på jakt etter noe å identifisere seg med. De har en lengsel etter opplevelser som kan gi dem en selvbekreftelse. ”Finne seg sjæl?” , som Finn Kalvik sang… I denne prosessen blir det viktig at elevene møter stoff som angår dem, det vil si noe subjektivt relevant. Lesing kan sies å være en dialektikk mellom INNLEVELSE/HENGIVELSE og DISTANSE.
Fordi det er risikofylt å gi seg hen? Fordi det virvles opp følelser fra dypet av sjelen? Vi vet jo at litteraturen åpner ”menneskets hjerter” , for å si det med Undset, som jo mente at menneskets hjerter var like. Vi lar oss bevege. Av og til når vi holder på å lese en god bok, kommer denne følelsen, denne grensesprengende ekstatiske lystfølelsen fra sjelen: Du er hengiven til boka, til alt i boka. Distanse er et fremmedord. Men la oss si at lesesituasjonen har en forhistorie: Dersom boka handler om noe traumatisk du har opplevd eller frykter, vil distanse(blir jo det samme som blokkering) være naturlig, særlig hvis du ikke er klar til å arbeide med dette ennå. Er man derimot klar for det og lar den litterære opplevelsen synke ned i dypet , kan lesinga føre til forandring, mestring.


”Læsning kan være en rus og læsning kan være en indtræden i en fremmedhed. ” (Ziehe). Det forteller oss at man må våge å gå inn i en tekst. Norsklæreren som leser Dag Solstads roman Professor Andersens natt(artikkel av Nina Fredriksen) mener jo også at han må hjelpe dem som holder avstand og later til å ikke bry seg, til å åpne opp for å ”ta imot teksten”. Men da må eleven bli subjektivt forankret i teksten. Hvordan få til dette? Teksten kan endog virke truende. Hvordan hindre at det oppstår en blokkering? Kommer blokkeringen vil den stenge ut leseopplevelsen. Jeg tror at det å sitte i en ring og lese høyt for hverandre både kan samle gruppa og gi en trygghet. Dessuten blir opplevelsen felles. Den angår alle i ringen. Dette er konteksten rundt lesinga. Det at de deler en leseopplevelse. Kan det åpne opp? Jeg tror det. Snakker vi her om den sosiale prosessen tekstlesinga inngår i ? Ja. Så tror jeg også at dette med tre minutters tenkeskriving og påfølgende dialoger kan være en god bearbeiding av teksten. Man opplever alltid at de ulike elevene opplever ting på forskjellig måte.


En ting er sikkert: Selv om det er vanskelig å holde styr på trådene i tekstene, er det lurt å relatere dem til lærerhverdagen/norsktimene. Det er da stoffet virkelig blir interessant.
Lykke til med prøvene alle medstudenter.