onsdag 10. februar 2010

Diktanalyse- himmel eller helvete?


Ja, det kan man vel spørre seg om!! Alle er vel enige om at lyrikk er vakkert, men vi kan vel ikke være enige om at analysen av sådant er like vakkert. Hvorfor? Kan det være en medfødt AVSKY mot å plukke den vakre språkbuketten fra hverandre? Kan det være en innbarket angst mot å måtte STIRRE på ord i timevis, mens man river seg desperat i håret og virkelig hater norsklæreren? HVA er det?
Ok, jeg kan ikke helt sette ord på det. Men det gjelder å overleve. Det gjelder å overleve diktanalysen. Så hvor skal man begynne?
Jo! Man tar fram VERKTØYKASSA. Den er støvete og rusten, men skitt! Vi drar den fram fra kottet og åpner den. Det knirker, men vi får opp lokket og ut kommer verktøyet:
SAMMENLIGNING: Når vi sammenligner to ting ved å bruke ordene SOM eller LIK, er det en sammenligning. "Hun var sint som et uvær"
METAFOR: En metafor er en sammenligning der vi IKKE bruker sammenligningsordene. "Eg er ein båt utan vind"
BESJELING: Når man gir naturen eller konkrete ting menneskelige egenskaper. "Vinden sukket"
PERSONIFIKASJON: Å gi abstrakte begreper menneskelige egenskaper. "Ensomheten smilte sørgmodig"
SYMBOL: Et bilde på noe annet, feks er et hjerte symbol på kjærlighet, korset er symbol for kristen tro etc. typisk for symboler er at de betyr det samme for "alle" mennesker.
RIM OG RYTME: Enderim er at de ordene som rimer, står til slutt på linjene (jeg har skrevet et brev/det var et strev). Bokstavrim er hvis flere ord i et dikt begynner med samme bokstav(fine ferske fisker)
VERS: En linje i diktet
STROFE: Et vers i diktet
ALLUSJON: Det er det vi kaller det når en tekst viser til en annen tekst(av allusio=leik). Allusjonen leker med noe underforstått,noe en går ut fra at leseren kjenner til, allusjonen låner betydning fra andre tekster. Feks "Om å kysse en prins" av Brit Bildøen er en allusjon til eventyret om frosken som ble til en prins.
INTERTEKSTUALITET: At alle tekster står i forhold til andre tekster. Det vil si at alle tekster tar opp ting fra tidligere diktning og endrer disse tingene. Forskjellen mellom allusjon og intertekst. er at allusjon er en direkte tilvisning til en annen tekst, mens intertekst. bare kan være likhet mellom tekster.Eks på intertekst. er diktet "Rug" av Cecilie Løveid kontra "Rugen skjælver" av Sigbjørn Obstfelder. Selvsagt kan man også si at det er allusjon, fordi alle allusjoner er intertekstuelle- mens det motsatte går ikke an.vanskelig?hm hm.

Dette er lyriske/språklige virkemidler, som er greie å kunne bruke.
I tillegg kan man si litt om INNHOLDET i diktet(beskriver diktet en person, et miljø? uttrykker det spesielle stemninger eller følelser?) Prøv å sette ord på hva du opplevde som TEMAET eller BUDSKAPET(hva diktet dypest sett handler om). Fortell hvordan du OPPLEVDE diktet(hva slags tanker skapte diktet i deg?).
Husk: Det finnes faktisk ingen fasit på akkurat hva en dikter har ment med diktet da han/hun skrev det. Men det finnes verktøy(ordene med stor skrift...) som du kan bruke når du skal lage diktanalyse! Det er håp...Halleluja. Lykke til.

4 kommentarer:

  1. Det sterkeste eksemplet på besjeling finner du i Øystein Sunde si vise "Alt går i stykker på en søndag". Der synger han om den fjernstyrte garasjeporten sin som nabogutten har tatt kontroll over med kontrollen til sin radiostyrte bil: "... for porten sto og glefsa som en pitbull etter barn..."

    Det er TREDOBBEL besjeling: "glefsa", "som en pitbull", og så legger han på "etter barn" for å toppe det hele og gjøre det ekstra farlig. Kjør inn i den garasjen den som tør....

    SvarSlett
  2. Hehe. Godt jeg ikke er så besteborgerlig at jeg har garasje med fjernkontroll(med frykt for å trampe noen på tærne...au!)
    Man kan ha det mye moro med besjeling! Jeg er fæl til å få ting til å leve sitt eget liv rent verbalt. Dette kan fireåringen min bevitne.
    -Men mamma, det går IKKE an altså!

    Sånn er det å egentlig skulle blitt forfatterinde men ende opp som evig student og såkalt OverPedagog...
    OG jeg spør: Hvis håndduken din hadde kunne snakke, hva hadde den sagt da?
    Jeg ler meg ihjel....!

    SvarSlett
  3. Ypperlig, inspirerende Govasli!
    (Sett et komma til, og setningen får en bittelitt annen betydning.)


    Eg funderer på om:
    Temaet = Hva diktet dypest sett handler om.
    Budskapet = Hva fortellerstemmen ønsker å si om temaet.

    SvarSlett
  4. Magnus - ei klok bok sa en gang til meg (og jeg husker ikke hva hun het, boka)at du leter ikke etter diktets mening i seg selv eller forfatterens mening med diktet, men etter hva du mener diktet sier.
    Det er jo en fantastiesk frigjørende tanke som mang en litteraturteoretiker har sagt mye om i lange og kronglete setninger - og som jeg klamerer meg til i et forsøk på å gjøre det viktig for eleven se poenget med å tolke tekst.
    (Jeg kan også besjele, men vil helst ikke tenke på håndkledet mitt akkurat nå...)

    SvarSlett