Ord på kvinnedagen

Jeg er født i kvinneåret 1975, tidlig på året, på den gamle datoen for innlevering av selvangivelsen. I dag er det, som kanskje også noen få menn vet, KVINNEDAGEN. To mennesker har gratulert meg med dagen. En kvinne og en mann. Takk.
Foruten dette har jeg ikke sett snurten av noen paroler. Jeg har ikke kjent ferten av så mye som en eneste rykende fakkel. Jeg har heller ikke blitt behandlet spesielt godt i dag, nei heller temmelig dårlig.
Men jeg har gjort en god gjerning overfor en medsøster i dag. Jeg har avlastet en medsøster med å sitte sammen med hennes demente mann slik at hun kunne komme seg til rutinemessig øyekontroll på sykehuset. Men sant og si: jeg gjorde nok en god gjerning overfor mannen også. Skapte jo forsåvidt litt variasjon i hverdagen hans. Han hentet ved i uthuset og bar inn med sine åttiseks år gamle armer. Det var fullt av ved i gangen, men jeg tenkte: mestring! som den pedagog jeg utdanner meg til- og lot han gjøre det. Han sov en dupp nå og da, men tuslet opp og la ved i ovnen med jevne mellomrom, lot det ikke brenne ut.
Jeg listet meg stille på tå og moppet et kjøkkengulv. Jeg varmet kjøttsuppe. Jeg kokte meg kaffe. Jeg lyttet når han ville si noe. I 1952 fikk han førsteplass i skihopping. I 1953 gikk han seg til en andreplass i kretsmesterskap i Overhalla, tremil. I kjøkkenskuffa ligger sølvskjeene. Sirlig dekorerte og med innskrift "For god skisport". Gamlingen humrer av glede. Glede! Jammen var det mere glede i han!
For det meste har visnet. Scanningen av hjernen viser områder med uttørket landskap.
Elver som har tørket inn. Derfor er ikke sammenhenger og slutninger en styrke lenger, hos mannen som fikk S i kristendom. Hos mannen som var en vinner på ski- og i tømmerskogen- som bygde opp gårder og skrev tall og fortalte historier til dem som hadde ro til å høre på. Som var i Tyskland etter krigen som del av en fredsbevarende brigade. Som har sine minner. Som etter å ha tatt medalje etter medalje for idrettsdåder giftet seg, fikk barn og sluttet å konkurrere på ski. Måtte jo tjene til føda. Men artig var det lell.
Pappa kjenner meg ikke igjen. Han lurer på om jeg har barn og hvor gammel jeg er. Jeg er en omsorgsarbeider, en hyggelig og lyttende og fullstendig nøytral omsorgsarbeider. Men jeg har allerede mistet min far. Så jeg betrakter den gamle mannen som sitter litt lut foran meg på stolen. Og jeg peker på fjellet. Og han peker på fjellet. Og sier noen ord. Noen ord med mening, noen ord uten mening. På kvinnedagen. Jeg vet ikke hva kvinner har vært for min far. Men han fikk fire døtre. En sønn.
Og når jeg går, er dette det siste han sier: husk å ta turen dit. Til fjellet. Til moltemyrene. Og hvis han lever når sommeren kommer skal jeg plukke molter og sette et spann foran det skrukkete ansiktet og se på de matte øynene hans når de livner til et øyeblikk.
Det er kvinnedag. Jeg skriver om en mann- min far. Fordi jeg har tilbrakt dagen sammen med han. Fordi han har gitt meg den kanskje største gleden i livet: kjærligheten til naturen.
Nå skal jeg tenne et lys for KVINNENE i mitt liv. Til X og Y - to kvinnelige løvetannbarn som hadde voldelige fedre og mødre som ikke forlot dem. Som hadde naboer som ikke sa noe. Som hadde lærere på skolen som ikke gjorde noe.
Og så ett lys hver til mine to døtre, som skal gå ut i verden og være kvinner på godt og vondt. Måtte dere vise styrke, gi kjærlighet og få kjærlighet, men aldri, aldri gi etter for noens makt.
Og så ett lys for alle kvinner i verden. Vær sterke. Gjør deres døtre sterke.
Til sist et lys for meg selv. Jeg lar det brenne for den sterke helgelendingen i meg. Den som løfter tømmerstokkene og bygger solide hus for framtida. Hus av glede. Hus av håp.
En spesiell klem til Hun og Han som ønsket meg til lykke med dagen.

Til lykke med
kvinnedagen.

Ved elvebredden

En strand. En gammel åre ligger i sanden. Hvem har mistet den? En islandsfarer fra en tid som var. En som aldri kom til Island, men som gikk i land på en liten øy, der det bodde en fiskerenke. Håpløsheten, som etter en tids taushet blir forvandlet til jevn lyd av arbeid fra naustet: en færing får nytt liv. Men det er ikke snakk om å skynde seg, ikke slakte den siste sauen. Nå vandrer Tiden fram og tilbake over bølgeryggene og månen smiler over huset om kvelden mens enken ler.
Elvefiskeren elsker å sitte alene ved elva om natta, mens flaggermusene jager som skygger over han. Ingenting skylles i land, men flyter mot havet. Og da tenker han på tvillingbroren på øya. Om han og enken har fått barn. Om båten flyter. Om fisket er bra. Selv har han ikke kommet lenger enn til elvebredden. - - -

Et utdrag fra novellen Skilsmissebrev.

Det er økonomien, det er søvnmangel, det er energien, det er sinnelaget, det er tilliten. Hun tror lenge at hun skal makte det. Men så braker det løs. Det er som et tordenvær som sakte men sikkert bygger seg opp og umerkelig kommer nærmere. Så smeller det til, rett over hodene deres, hender over hode, kne mot gulv, det er som om en rasende symfoni hamrer inn i ørene deres. Så er det over.
Hvis ord kunne brenne hull så er det det de har gjort nå, alt lekker, det renner, det damper. Likevel denne renselsen, lettelsen, lindringen etterpå. Så er det bestemt. Så er det det formelle. Tårene kan vi ta senere, vi har sannelig grått, vi har sannelig også skreket til hverandre i dager og netter, kanskje kan kampen være over nå? Vi må finne ut hvem som skal bo hvor, hvordan, men ikke hvorfor, ikke nå, for vi vet det ikke selv. Ikke spør, det er noe betent, det er hjertet eller blodet eller noe i mellom, noe som ligger i klem, ikke rør det ,det kan få uante konsekvenser. Bare bær denne esken ned i flyttebilen og hold kjeft. Barna? Bare lime hverdagen sammen,kjøre til fotballtrening, gå på butikken, være som før, hvorfor ikke, selv om sjelen,ja hva med den? Selv om sjelen er utenpå alt og øynene bare vil gråte, uant av hvilken grunn, om det er lettelsen eller sorgen. Nøste sammen garnet, plukke opp henslengt rot, kaste papirer (begynne, gi opp), å drive seg i en eller annen retning, samme hvor, bare den fører bort fra det som var.

Til ungdommen! Et kåseri

Mandag neste uke fyller jeg 36. Seriøst! Jeg syns da ikke det er lenge siden jeg var 16! Men det er nok en stund siden- ettersom jeg har en datter på 16. Min gamle far, som er dement, spurte meg nylig: Hvor gammel er du blitt nå? Jeg innser glatt at jeg kunnet løyet meg mye yngre uten å tape ansikt, men fortalte at lissbarnet nærmet seg de trettiseks, hvorpå den gamle humret og ristet på hodet. Selv er han snart 86. Min far liker best å snakke det som var- og da han hentet fram minnet om han og mammas fjellturer i Terråkfjellet kunne jeg levende se dem for meg, hånd i hånd med hvert sitt moltespann i de ledige hendene. I slike øyeblikk er pappa bare 20 i hodet sitt!
Slik er det også med meg. Rent fysiologisk ser jeg rynkene avdekkes i panna- men de grå hårene har ennå ikke vist seg, selv om det faktum at jeg snart har to tenåringer setter fart på aldringsprosessen! Jeg kommer meg jo ikke inn på badet slik at jeg får tak i rynkekremen!! Det er okkupert! På døra står en lapp: Må ikke forstyrres! Jeg legger øret inntil døra og hører musikken fra mobiltelefonen og bare vet at der inne står en tolvåring som blir tretten om tre uker og som står på tå foran speilet med stivt blikk og har på mascara på lange øyevipper. Det tar sin tid. Men heldigvis har hun ikke begynt med brunkrem (ennå)... Etter mange års hopp og sprett og sprell inn i yrker, studier og småbarnsstell vil jeg nå til våren være ferdig utdannet lærer. Skulle jeg bli lærer? Hallo? Joda! Og i grunnen er jeg glad for at dette skjer nå. Ikke bare har jeg reflektert over min egen barndom og ungdomstid, men jeg har også erfaring med unger og ungdommer på hjemmebane. Og jeg kan ærlig si: Jeg velger meg ungdommer! Dere er friske, modige, rett på sak, er uredde og har hårete drømmer om framtiden! Mye mye mer spennende enn godt voksne besteborgerlige folk som har det så altfor ”godt”, men som har gått på trynet så mange ganger at de bare ser begrensninger og sier : Tenk om! Hva hvis! Og disse bekymringene gir de videre til den oppvoksende slekt i form av påbud og forbud. Og det er vel ment. Men dessverre: Livet læres mens det leves!

Jeg visste jo selvsagt at det å få barn som nittenåring ville forsinke utdannelsen min! Jeg visste jo at jeg ville bli fyllesyk når jeg drakk både øl, sprit og vin på samme festen… Hadde jo hørt det. Måtte jo prøve! Gjorde det for så vidt ikke mer…

Ungdomstiden min besto av: Hullete dongeribukser, smugrøyking, sjenanse, kjærester, spenning, skolelei, foreldremas, drømmer, uro, utferdstrang, opprør! Og det morsomme er at jeg snart fyller 36, men fortsatt er opprørsk! Jeg gir fortsatt blaffen i moten, jeg får hjertebank på date, jeg blir lei av studier og jobb, jeg velger sirlig ut hva jeg sier og ikke sier til foreldrene mine. Jeg har utferdstrang og drømmer om framtiden. Seriøst!! Jeg er en voksen, men jeg har ikke vokst fra ungdommens ukuelige pågangsmot! Jeg går til og med mer på fest enn sekstenåringen min, men henter henne når hun er på fest og jeg drikker lite, tar avstand fra heimebrent og hasj og legger meg tidligere enn før. Og bruker rynkekrem! Men ungdommen i meg lever!!

Av Lillian Marie Govasli

Muntlig norsk - et opplegg til vg 2 yrkesfag , Del 1.

Muntlig norsk
-et opplegg til
vg 2yrkesfag
Læreplanmål og ferdighetsmål: Eleven skal kunne mestre ulike muntlige roller i foredrag, presentasjoner og framføringer som aktør og som tilhører. Eleven skal kunne bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon. Eleven skal kunne bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål som er knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv.
Det gir ferdighetsmål som: Vite hvordan man lager et godt foredrag og holde dette for et publikum, kunne lytte og gi respons, kunne argumentere saklig og formidle kunnskap til andre på en måte som gjør at budskapet når fram.


Innleder litt om Kroppsspråk.(Se boka "Kroppsspråkets skikk &bruk verden rundt")
Fint å hente fram noen morsomheter herfra!
Gestikulering: bruke hendene, hodet og kroppen for å kommunisere. 60 % av all vår kommunikasjon er ikke- verbal. Bare ansiktet kan produsere 250.000 uttrykk (forskning).
Gåte: Hva er ”den universelle gestikulering”? (Svar nederst i innlegget)

Oppbygning av foredrag:

”Den gyldne hånd” : tommel: innledning, finger 1: punkt 1, finger 2: punkt 2, finger 3: punkt 3 og lillefinger: avslutning. (momentene kan altså telles på en hånd).
-Kan skrive et stikkord på hver finger, lettere huske/lære ”utenat”
-Fordi: ingen kan si alt om et emne, man må velge ut noe

-INNLEDNING: Førsteinntrykket er viktig!! Vær troverdig(etos). Tenk på HVEM du snakker til. Språket skal passe til situasjonen/mottakeren. Advarsel: ikke lag for lang innledning. Språklig bud nr. 1 : Du skal ikke kjede tilhøreren.

-3 HOVEDPUNKTER: Velg ut 3 viktige ting å si om temaet! Husk å begrunn og gi eksempler.

- AVSLUTNING: Gjenoppfrisk tilhørerens hukommelse ved å minn på hva de skal huske(poenger!), fortell en liten historie, bruk humor og gjenta gjerne et slående uttrykk/språkbilde som du hadde med tidlig i foredraget! – Pga gjentakelse er et godt virkemiddel. Humor etc påvirker tilhørerens følelser: når man får publikum til å le, smile, bli sjokkert etc så når budskapet ditt lettere fram(patos)

-NB. Talerens/foredragsholderens 3 oppgaver: BELÆRE, BEHAGE, BEVEGE.

ØVELSE: Improvisert foredrag om hva som helst.
En hatt med lapper(tema: SNØ, MØBLER... HVA SOM HELST) som elevene trekker fra- på hver lapp står et tema, en elev går fram og trekker en lapp og improviserer et foredrag om temaet, lærer stopper etter 3 min. neste elev kommer opp og trekker en lapp… (en øvelse som ufarliggjør det å stå og snakke uten manus…) DENNE ØVELSEN SKAPER GLEDE :-)

NESTE TRINN: Se på den utdelte rubrikken og diskutere to og to i fem min. Gi innspill.Se deretter på sjekkliste. Samme framg.måte. Gi innspill.
NB. DERE SKAL BRUKE SJEKKLISTA UNDERVEIS I ARBEIDET. Ta derfor godt vare på denne!!


Nå skal elevene bestemme tema for et fem- minutters foredrag
Tema å velge i :
1.Dere er foredragsholdere fra RFSU og er innleid av rektor ved en ungdomsskole for å fortelle om RFSU.
2.Dere er foredragsholdere fra Visit Norway og er innleid for å selge inn Norge som reisemål til japanske turister.
3.Dere er foredragsholdere fra Redd Barna og er innleid for å undervise en 7.klasse om det arbeidet RB gjør.

-Siden dette er yrkesfag lar jeg dem jobbe hele neste norsktime med foredraget. Den påfølgende timen er det klart for prøveforedrag gruppe til gruppe med hverandrevurdering, før de fremfører timen etter dette og får karakter.
PS. Jeg legger ut rubrikken og sjekklista de fikk utdelt som eget dokument i bloggen. Fri anvendelse, men tar gjerne i mot tilbakemelding.

Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg... holder dette oppdatert!

(Svar på gåten: Smilet...)

Vaskelapp for sære damer

100 % ekte vare
intet silikon
krymper hvis du dominerer
smeller krutt og saluderer

Stryk meg varsomt
glem ei jernet!
Svi meg sjelden
kom om kvelden
og brett meg inntil deg

Led meg ei på ville veier
eller mot den smale sti
og jeg ber deg:
IKKE fri!

Sære damer vil ha frihet
til å leve fullt og helt
gjerne elske i et telt...
men aldri se deg som en helt

Sære damer tror på særbo
mitt er mitt og ditt er ditt!
La meg leve livet slik jeg vil det
la meg ha det ganske fritt!


-ført i pennen av Lillian Marie Govasli 17.januar i det herrens år 2011-

Fra Lillians penn

Denne bloggen ser forferdelig seriøs og især norskfaglig ut og siden jeg er fyrrig ordelsker så vil jeg gjerne dele litt av mine skjønnlitterære skriblerier med leserne. Utdraget nedenfor er en smakebit fra en av de novellene som vil komme mellom to permer en vakker dag! Skulle det du leser vekke en sult på mer litteratur fra min penn er det jo bare å sende ilpost til de store forlag i dette land og kreve at forfatterinnen blir tatt inn i varmen og hennes skriblerier blir mangfoldiggjort!!
God lesning.

Utdrag fra "Det ordner seg for snille piker" av Lillian Marie Govasli.

"Jeg er en slem pike som kler på meg en svart kjole med ikke annet enn kropp og luft under. Og litt parfyme. Bare litt. Ikke dynke, bare legge igjen et lite spor, en liten duft-hieroglyf, en liten, snerten idè, eit hugskot, for å si det på Aasen-målet. Han venter på trappen. Sitter med kaffekoppen i hånda. Den med navnet hans på. Den ett av barna hans har laget. Han ser meg, leter med blikket. Jeg er uinntagelig. Jeg retter ryggen, lar ingenting røpe. Vi går inn. Han har dekket på. Maten. Osten. Druene. Kjeksen. Vinen. Hvitt, gult, rødt. Han griper brystene mine. Jeg tar en drue i munnen og klyver den med tennene. Smetter en grønn halvpart innenfor leppene hans. Når hånden hans begynner å famle over kjolen er det på tide. Du verden så sulten jeg blir. Ostesulten. Vintørst. Jeg kunne sikkert drukket en kagge full.
Det å kunne vente har noe magisk ved seg."