Forestillinger om det norske! Vg 2 studiespes. i møte med Nasjonen.

Elevene i 2 STA hadde nok sikkert lurt på hvilke irrganger kapitlet "Forestillinger om det norske" skulle føre dem inn i, spesielt dersom den nagende tanken meldte seg: Hva er nå egentlig "det norske"?
Det skulle vise seg at vi måtte snakke om
- hvordan forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster i perioden 1800-1870
- hvordan litteratur/andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste hundreårene
- og vi skulle dessuten lese et utvalg sentrale norske tekster fra mellomalderen og fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold...
SA LÆREPLANMÅLENE!!!
Læreplanmål har noe svulstig over seg. De kan glatt sammenlignes med FIKEN- fiken er altfor søtt! Det heter seg at man skal BRYTE NED læreplanmålene. Altså: Gjøre dem mer forståelige? Bygge dem om fra om være høyreiste katedraler til mer bondske byggverk som tåler en storm fra vest? Jeg satte i gang!

Jeg valgte samtaleundervisning(Dysthe-modell) og kombinerte dette med Tenk-skriv-del(Løkensgård Hoel). Jeg ba også elevene bruke leselogg og jeg tok i bruk heftet "Estetisk tilnærming til tekst", artikkel av Torlaug Løkensgård Hoel.
Jeg valgte dessuten ut følgende tekster:
"Norges skål"(Johan N.Brun)(nasjonalistisk dikt, som ble forbudt da det kom i 1789)
"Luren"(Maurits Hansen)(fortelling med sterke nasjonale trekk, søndagsbønder i bunad- blåser på lur for å kommunisere og har sterk ættefølelse)
"Smaaguttenes natinalsang"(Henrik Wergeland)

Forestillinger om det norske - et kapittel delt opp i følgende bolker: Grunnlova- naturen- språket- historia- diktinga.

Jeg begynte arbeidet med LUREN med å gi følgende oppgave: "Året er 1819. Du har fått et barn utenfor ekteskap og har vært nødt til å skjule svangerskap og fødsel for foreldrene dine. Skriv hvordan du opplever situasjonen. SKRIV NED DINE TANKER. DERE HAR TI MINUTTER". Da de hadde skrevet i ti minutter, ba jeg dem snu seg til sidemannen og lese opp. Det fungerte bra. Etterpå ba jeg noen lese i plenum-men dette var mer komplekst- kanskje var dette for vanskelig å dele. Men noen gode tekster ble det.
Men så var det å koble dette eksperimentet til LUREN, som jo hadde samme tema!! Det skulle man tro var et sikkerstikk. Dengang ei. Vi begynte å lese "Luren"- begynte fremst, elevene leste et avsnitt hver. Men SPRÅKET, altså original språkdrakt... bød på en smule utfordring- og fnisingen ble som en liten bekk som vokste i det muntre regnet. Når ord som BESITTE, PRAL, HEDENOLD, ILE og ikke minst LUR... dukker opp i en tekst i et klasserom i 2010... og man begynner å le(kombiner dette med en nervøs praksisstudent!) da er gode råd dyre. Men lærerspiren visste råd og tok over resten av opplesningen, med stor innlevelse og kraftig stemmebruk. Det ble stille.
Men hadde elevene funnet GJENKJENNELSE ?? Selv om jeg prøvde med en litt sprek skriveøvelse så ble denne teksten for fjern- og jeg valgte å kutte kraftig ned på hele opplegget fordi jeg erkjente at elevene ikke kom til å finne denne omtalte gjenkjennelsen. Kanskje kan vi trekke inn Thomas Ziehe her?(pensum norskdid. i fjor)
Ziehe snakker om ”kulturell frisetting” i vår ungdomskultur/kultur, som innebærer et større behov for identitetsarbeid. Det å utforske og utprøve ulike livsområder gjennom sterke opplevelser er blitt svært vanlig(og nødvendig?). Dette får de unge via å delta i ungdomsmiljøet, medietilbud og via lesing. De unge er på jakt etter noe å identifisere seg med. De har en lengsel etter opplevelser som kan gi dem en selvbekreftelse. ”Finne seg sjæl?” , som Finn Kalvik sang… I denne prosessen blir det viktig at elevene møter stoff som angår dem, det vil si noe subjektivt relevant. Neste time: Gruppearbeid, spørsmål: Hva er typisk norsk? Altså : inn i nuet, for så å kunne se tilbake! Stikkord: Historie, verdier, væremåte, natur... Dette engasjerte mer! Men er det ikke typisk! Ved å se hva vi kan kalle "det norske" idag er det lettere å skue tilbake og sammenligne med fordums tider, feks se på den norske bonden slik han framstår i LUREN!! Med bunad! Og lur! Og så er det ikke lenger skam og brått fall i status å få barn utenfor ekteskap!! De fleste får barn utenfor ekteskap... For ikke å snakke om lesbiske med donorer. Verden er ikke den samme...Det blir så fremmed og fjernt at det har vært sånn. Og derfor er det vanskelig å kunne forstå/leve seg inn i en slik situasjon og kunne gå inn i en tekst som omhandler denne problematikken. Vi må føle at vi har bruk for det vi leser??!! Hvis vi ikke føler det så vil vi ikke la det synke inn. Hvordan skal vi da kunne jobbe aktivt med en tekst?
Men til saken. Etter idèmyldring i grupper om hva som er/var typisk norsk, samlet jeg inn dette og skrev det systematisk på et ark, som de fikk utdelt neste time- for så å videreføre det med at de skulle skrive en individuell tekst om det norske. De skulle ta med en del av momentene klassen hadde funnet i fellesskap.
Norge er et av verdens rikeste land, påstår elevene. Det er typisk norsk å ville være best, gjerne på ski. Nordmenn reiser på hytta i helgene. Dessuten går nordmannen og nordkvinnen fremdeles i bunad, men det er bare på 17.mai. Nordmenns drikkekultur ble også behørig beskrevet: "Vi nordmenn drikker alkohol som våre forfedre, vikingene". Hvordan står det til med historeundervisningen i norsk skole? Steinalderen varte i 6000 år. Hvor er forfedrene? Ikke i vikingtiden.

Norsk er et refleksjonsfag, men det er et tankekors at norsklæreren også må være historielærer!!

Så hva har vi belemret oss med: Et kapittel i læreboka med tittel "Forestillinger om det norske", en fnisete opplesning av "Luren", et gruppearbeid der man reflekterte over det norske... OG til sist skrev jeg hovedpunktene i kapitlet på lapper og delte en lapp/et punkt til hver elev. Slik ble en rask test på om de hadde fått med seg noe kunnskap fra læreboka. Derpå skrev og leverte de inn en tekst om det norske, som også var en indikator på om de hadde forstått lærestoffet.
DET NOE UTILGIVELIGE med lærebøker er at de nærmest er "gitt all makt"- men sannheten er at de kun beveger seg i vannskorpa. Skal man ned på dypet og virkelig se sammenhenger svømme omkring så må og bør man ty til andre kilder. Den informasjonen som læreboka kunne frembringe om grunnloven er et eksempel på svært overfladisk informasjon.
Skal vi lærere kunne kreve bedre lærebøker?
Skal vi kunne kreve henvisning til nettressurser feks Norsk digital læringsarena(NDLA) inne i selve læreboka, slik at 1)vi lærere slipper å lete 2)elevene skjønner at læreboka er en ressurs, men at den ikke ER pensum(ene og alene).

Forestillinger om det norske, eller skal vi si: forestillinger om norskfaget??
Jeg spilte Grieg og fortalte om den norske odelsbonden og om hva grunnloven EGENTLIG har betydd for landet vårt. Men jeg skulle virkelig ønske at TVERRFAGLIG SAMARBEID ble lansert og brukt aktivt i skolen! For hva skal egentlig norskfaget romme? Hvor mye er det plass til inne i det og finnes det en avgrensning? Skal jeg være norsklærer og samtidig lære bort grunnleggende historie, samfunnsfag og religion? Jeg vil ha mer lønn- eller tverrfaglig samarbeid!!